Høyreblikk

SV skriver i Solabladet 23. august om sykehjemsplasser, privat forbruk og jordkloder og sånt. Her blir vi igjen minnet på det faktum at SV har mistet siktepunktet i sin forståelse av kommuneøkonomi. Og, innenfor en og samme økonomi, sammenligne solabuens private forbruk med en stipulert kostnad og et behov for sykehjemsplasser faller på sin egen urimelighet. Det kan riktig nok være interessant som beskrivelse, men er ikke representativt som utvalg av målbare faktorer.

Dette er, igjen, kun et populistisk, dårlig fundert og særdeles slitt sleivspark fra venstresiden. Metode for analyse krever en viss form for forståelse av hvilke faktorer som er målbare og realistisk å sammenligne. Det SV med tiden må ta innover seg, er at vi driver en kommune. Vår kommune. Sola kommune. Med inntekter og utgifter.  

Hennes eget parti sitter i Regjering i sin andre periode og er største pådriver for en utjevningspolitikk som fratar kommunene viktigste incentiv for økonomisk vekst og handlingsrom.  De er kjent for å sementere dårlige økonomiske modeller som i større grad korresponderer med en  lite levedyktig og lite vekstvennlig økonomi, fremfor reelle behov og økonomisk forutsigbarhet, som i neste omgang kan gi oss bedre økonomisk handlingsrom.

Sola SV burde undersøke tallenes virkelighet og partienes budsjett før de beskylder andre for å ikke støtte fellesskapet, eller i dette tilfellet beskylde FrP for å velge og kutte innen rus og psykiatri.

I Sola er SV kjent for å flytte den økonomiske ansvarlighet over til administrasjonen uten å gjøre noen reelle grep selv.  En lettvint og behagelig løsning. Å stille rammebetingelser for budsjett uten selv å legge til konkrete krav og føringer for, eller ta grep om realitetene, er ikke realpolitikk. Kun idèpolitikk .Viser  til handlings- og økonomiplan 2011-2015 budsjett 2011. "Vedtak; Sola SV sitt forslag om kostnadskutt på 8,225 mill innen rådmannens menyliste vedtas".

I verbal del står der ingenting om styrking /oppretthold eller skjerming av dagtilbud til mennesker innen rus og psykiatri. Der står derimot mye om likelønn for kommuneansatte, tempo på bosetting av flyktninger, kvalifisering av flyktninger, administrasjons"ressurs" i voksenopplæring økes, økonomieffektivisering av kommunale bygg, godt gjøring av politikere, bruk av momskompensasjon........nei jeg finner ingenting om å skjerme rus og psykiatri.

Sola FrP valgte å halvere rådmannens forslag til kutt,  på en slik særdeles viktig post og overlate det reduserte kuttet til den rette faglige instans ; utvalg for levekår,  med krav om at der ble gjort en faglig vurdering. Rådmannens kutt var opprinnelig på 1,5 millioner. FrP ønsket å halvere dette.

Sola SV prøver å se på inntektsmulighetene for å opprettholde et rimelig tjenestetilbud. Løsningen er skatt på næringseiendom med en opptrapping til maksimalt nivå innen 2014, med det formål å sikre de grunnleggende tjenestene til barn, unge og eldre.

Men la oss se litt på hvilke virkemidler  og forutsetninger SV, i Regjering, har gitt oss for å sikre en levedyktig kommuneøkonomi. Først tok de selskapsskatten. Så kom aversjon mot øremerking av midler til viktige oppgaver. Vi vet at nasjonalt prioriterte oppgaver som pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern prioriteres lavt når kommunene får ekstra FRIE inntekter. Så er det  momsrefusjonen som i skrivende stund fremdeles har en uforutsigbar  og ukjent utregningsmodell takket være sendrektighet fra sittende regjering.

Økt inntektsutjevning  som gradvis skal innføres over en 3-års periode  forteller oss at kommunens samlede skatteandel er redusert fra 45 % til 40 % i 2011. Det kommunale skatteøret for personskatt er nedjustert fra 12,8 til 11,3 prosentpoeng i 2011. Vel .....

En siste betraktning. Personlige skatte ytere som flytter fra en kommune til en annen, etter 2. november,  vil etter gjeldende skatteregler ikke skatte til den nye kommunen før over ett år etter. D.v.s. at dersom familien Pettersen flytter fra Stavanger til Sola Kommune 2. november 2011, så vil ikke familien Pettersen skatte til Sola Kommune før januar 2013.

Sola kommune er en kommune i sterk vekst og hadde i 2010 en nettoinnflytting på 292 personer. Vi er i gang med bygging av 3000-4000 boenheter på Tananger (halvøyen) som vil i beste tilfelle huse 20.000. Det sier seg selv at dersom disse ikke bidrar fra dag en, så vil kommuner i sterk vekst lide et økonomisk tap. I tillegg vil disse heller ikke være med i grunnlaget for rammetilskudd til kommunen før 2013.

Kanskje Sola SV burde rette blikket mot sitt eget parti i regjering og sørge for at kommunenorge får de levekår, som de selv signerte på i Soria Moria erklæringen, grunnsteinen i erklæringen, med lovnad om styrking og oppretthold av enn sunn og levedyktig kommuneøkonomi.

SV og Eiendomsskatt

Kitty Farithe prøver seg på et eventyrlig og underholdende stunt i Solabladet 8. september. Historien bygger på Solabuens egne og selvsentrerte lykketilstand i en rik kommune, og kontrastene til den virkelighet som møter denne i skole og sykehjem. Vi kan enes om at der er et vedlikeholdsetterslep. Vi kan enes om at der er behov for økt kapasitet innen eldreomsorg. Dette kan vi enes om.

Det vi derimot ikke kan enes om er hennes henvisning til den store flotte bygningen som hun velger å kalle Næringseiendommen, og dens råe vesen og manglende bidrag til kommuneøkonomien. Det er fristende å minne Kitty Farifthe på det faktum ;

·         at hennes eget parti sitter i samme regjering som har fratatt Sola Kommune selskapsskatten, for å gi denne til kommuner som trenger den mer enn oss. Et resultat av regjeringens regulerings- og utgjevningstrang, uten forståelse for dens  konsekvenser for de incentiver som er drivkraften bak vekst og velstand.

·         at hennes eget parti sitter i samme regjering på andre periode, hvor der pågår en utarming av kommuneøkonomien på tross av deres varme omtale av kommunenorge og distriktspolitikk som sådan.

·         at den store  flotte bygningen , Næringseiendommen , skaper arbiedsplasser og skatteinntekter, opprettholder et levende sentrum og en levedyktig handelsnæring, samtidig som den tiltrekker seg annen næringsvirksomhet.

·         at det om noen år vil komme et enda større , stort  og meget kostbart bygg som vil tappe kommuneøkonomien, gjøre oss til gjeldslaver og forårsake at vi mister all vår økonomiske handlekraft. Vi kaller dette store nye flotte bygget for Rådhuset.

Det er med dette fristende å minne Kitty Farithe på det faktum at hennes eget parti i regjering ikke har overholdt de lovnader og den ?grunnsteinen? som ble lagt i Soria Moria erklæringen om oppretthold og styrking av kommuneøkonomien.

Når det gjelder eiendomsskatt på bolig viser rapporter at det blant de 20 verste kommunene, hva næringsutvikling og bosetting gjelder, ikke  er en sammenheng mellom et godt tjenestenivå og eiendomsskatt. 5 av de verste kommunene hadde en eiendomsskatt per innbygger over gjennomsnittet for landet. Blant de 20 beste var det kun halvparten som hadde eiendomsskatt.

Sammenligner vi kvaliteten på den kommunale tjenesteyting med eiendomsskatt pr. innbygger er sammenhengen lik null.

Jeg lever etter regelen om at en skal holde sine "fiender" nær, derfor abonnerer jeg på alt hva venstresiden og den regimevennlige materien klarer å produsere i papirform . Bistandsaktuelt er ett eksempel. Det skal sies at den redaksjonelle integritet av og til glimter til med nøytral og delvis kritisk journalistikk. MEN....ikke denne gang.

Overskriften er 860 studieplasser i arbeidsledighet.

De ville forandre verden ved Utviklingsstudiet ved Høgskolen i Oslo. Målet var en drømmejobb i bistandsbranjen. Idealistene står i kø for en "bransje" konstruert av Jens, Erik og Hilde. Kampen om bistandsjobbene er KNALLHARD.( Det betyr prestisje og selvpleie).

 

Avisens journalist, Ingvild Sahl velger å vinkle artikkelen til et tema om rekruttering i forhold til studienes innhold, og  i forhold til kvalifikasjoner og reelle behov i bransjen. Ikke stilles det spørsmål ved det særnorske bistandslokomotiv som lever  sitt eget liv uavhenging av den dynamikk som er tydelig i det bistandspolitiske bildet.

Dette blir som vinneren av en hvilket som helst skjønnhetskonkurranse hvor takketalen er "jeg ønsker fred på jord, mat til alle og......."

Overskriften burde ha vært 

 860 idealister i arbeidsledighet

 På de neste to påfølgende sidene er der kart over Norge med overskriften Her kan du lære å redde verden

 Norge trenger ikke idealister. Norge trenger realister og produksjon.

Borte i gaten min ved busstoppet hver ettermiddag står der 20-25 unge mennesker og venter på bussen. Alle pent antrukket, ingen i Vans eller jeans og "hoodie". De kommer fra Brasil,Russland,India,China......på vei hjem etter jobb på Baker, Schlumberger, etc. etc. På andre siden fra Stavanger ramler der av ungdommer med buksene så langt nede at undertøysmerket kan gjenkjennes, slitte ryggsekker, rosa hår og ustelt med et vokabular jeg ikke ville introdusert i hjemmet mitt. Her snakkes det om hvem som kom inn på dans og drama. På andre siden av veien er det helt stille, men jeg er sikker på at de ser........

Tine

 

 

Liker · · Del · Slett

Ernst Schønborg , gruppeleder i Sola SV utviser politisk uanstendighet og faller for eget grep i en særdeles dårlig analyse av FrP`s politiske vesen. I Stavanger Aftenblad og Solabladet fremstår retorikken som raljering fra korridorene utenfor Formannskapssalen. Det dreier seg om Sola Kommunes arbeidsform med prosjektgruppene.

Det er nødvendig, Schønborg å gripe tak i realitetene man selv har vært en del av, uansett hvor ubehagelig dette måtte være. Dette kalles politisk og organisatorisk modning, i motsetning til den unnvikenhet og fraskrivelse av ansvar som ble utvist i Formannskapet 15.mars 2011, hvor en velger å skyve problemet og konsekvensene av denne organisasjonsform kommunen har valgt å styre etter, foran seg.

Allerede i mars 2010 henvendte Sola FrP`s Bjørn Kolnes seg til Fylkesmannen vedrørende sak og prosjektgruppene ble som følge av dette et tema for debatt. Det er ikke slik at Sola FrP på noe tidspunkt har velsignet denne form for arbeidsform heller ei vært kritisk til den. Vi har som de andre politiske partiene vært en del av den , ja, men er nå ut i fra Fylkesmannens anbefalinger villig til å ta ansvar for en uheldig arbeidsform.

 Schønborg kan ta seg bryet å lese Sola FrP`s budsjett som ble fremlagt høsten 2010. Der vil han finne to verbalpunkter vedrørende prosjektgruppene og dette var FØR avisene begynte å ta tak i det i januar 2011.

FrP er villig til å ta innover seg signalene fra Fylkesmannen om at kommunen bør vurdere sin organisasjonsform og habilitetsproblematikken som kommer i kjølvannet av denne. At rådmannen ikke ser behov for å få en avklaring vedrørende habilitetsproblematikken er bekymringsfullt.

Det faller på sin egen urimelighet å antyde at FrP har vært delaktør i enkelte av prosjektgruppene i den utstrekning det har vært bekvemt og politisk innbringende.

Denne arbeidsformen har fått utvikle seg gjennom en årrekke uten at noen partier har stilt spørsmål ved den. Ikke før nå. Det er derfor bekymringsfullt at FrP får kritikk for å gripe fatt i problemet.

En MÅ kunne forvente mer av et parti i Regjering enn usakeligheter i dagspressen.

KS oppmuntrer alle kommuner å teste sitt lokaldemokrati etter valget 12. september. Pr. d.d. har 82 kommuner testet sitt lokaldemokrati. Resultatene vil gi en diagnose på hvordan innbyggere og folkevalgte oppfatter demokratiet. Samspillet mellom folkevalgte og innbyggere, mellom folkevalgte og administrasjon vil bli tydeliggjort.

Spørsmålene som er stilt i undersøkelsen er gruppert under fire standarder.

·         Pålitelig styre

·         Ansvarlig styre

·         Borgernært styre

·         Effektivt styre

Det er interessante spørsmål med hensyn til verdigrunnlaget for et godt lokaldemokrati. Sola kommune har valgt et styringssett som på flere punkter ikke korresponderer med standardene.

Ved innføring av kommunalt folkestyre i 1837 var prinsippet om folkesuverenitet og frihetsidealet sentralt.  Dette oppfylles i liten grad med kommunens praksis med lukkede møter, i utvalg, som i noen tilfeller har ukjent mandat, og som er lite representativ i forhold til politisk sammensetning og forholdstall i kommunestyre og formannskap. Det demokratiske kretsløp blir punktert når det i tillegg ikke praktiseres god skikk for møtevirksomhet ved innkalling, referater/protokoller og at dette i siste instans ikke blir bekjentgjort for innbyggerne i kommunen. Det vises til internnotater, som ikke er offentlige og dermed unndras offentligheten.

Standardene i undersøkelsen stiller bl.a. spørsmål ved om velgerne kan kontrollere styret, om innbyggerne har nok informasjon til å stille politikere til ansvar for sine beslutninger, om velgerne blir hørt og om hvor gode muligheter innbyggerne har til å påvirke beslutningene. Dette blir i liten grad ivaretatt med Sola Kommunes praksis, med et ukjent antall utvalg som opp gjennom årene har hatt møter uten dagsorden, saksdokumenter og protokoller kjent for offentligheten.

Argumentene for utvalgenes eksistens er mange. Hensiktsmessighet, nytteverdi, nærhet til drift, oppfølging av den operative aktiviteten, er noen.  At noen politiker i Sola ikke opplever arbeidsgruppene som problematiske og at det for andre er viktig å få være med holde driven i arbeidet, er irrelevant og bare et tegn på at der er et stort og presserende behov for å ordne opp i tankerekken og sin rolle som folkevalgt. Det overordnede problemet med denne styringsformen i Sola, er Kommunelovens tydelige prinsipp om et klart skille mellom politisk og administrativt nivå. Da er det lite interessant om gruppene for noen av politikerne oppleves som uproblematiske eller at noen av gruppene har uklare mandat.

Hensikten med dagens styringsmodell er at det skal være et skarpt skille mellom politikk og administrasjon. Formålet er at politikerne ikke skal ta del i og detaljstyre den operative virksomheten. Politikerne skal styre gjennom prinsipielle vedtak og overordnede og klare retningslinjer.  Konkretisering overlates administrasjonen.

Sola FrP´s forslag om å avvikle de 26 prosjektgruppene, ble forrige tirsdag nedstemt i formannskapet, selv om Fylkesmannen har ytret bekymring og skepsis vedrørende Sola kommunes organisasjonsform. Fylkesmannen ber Sola kommune vurdere sin organisasjonsform på nytt, da habilitet, misforståelser, roller og samspill illustrerer en organisasjonsform som kun skaper forvirring.

Flertallets motvilje til å avvikle prosjektgruppene minner om en egenrådig fremferd som ikke ønsker ta innover seg behovet for demokrati, åpenhet og lovligheten i henhold til kommuneloven, samt forståelse for sin egen rolle som folkevalgt. Kompassnålen i debatten må snus fra politikernes eget behov for detaljstyring og ønske om å følge opp prosjekter til behovet for en styringsmodell som gir tillit og legitimitet til kommunen og de folkevalgte.

Vi er fullstendig klar over at de andre partiene med tiden vil komme etter. De prøver etter beste evne å vaske sine hender, men dog i skittent vann.

Kommunalt handlingsrom

 "Staten må ikkje kvele kommunane?  skriver Liv Signe Navarsete ( Sp) i fredagens utgave av Stavanger Aftenblad. Videre skriver hun at  ?Sterke og frie kommunar sikrar god velferd og effektiv bruk av samfunnsressursar?.  ?Kommunene har alltid vært sentrale aktører i utviklingen av velferd i det norske samfunn.? ? Eg er overtydd om at det framleis er kommunane som er best skikka til å drifte og utvikle lokal velferd, leggje til rette for lokal verdiskaping og sikre utvikling av lokalsamfunnet? .  

Tanken om at Navarsete har meldt overgang til høyresiden er skremmende nær, for dette bærer et snev av et politisk skifte.

Jens Stoltenbergs andre regjering ble utnevnt i statsråd 17. oktober 2005, med fornyet mandat fra 14. september 2009. En regjering utgått av Ap, SV og Sp. Sistnevnte med Kommunal- og Regionalminister Liv Signe Navarsete.

Oppretthold og styrking av kommunen var grunnsteinen i den kommunalpolitiske lovnad som ble lagt for dagen i Soria Moria.

Det har likevel vist seg at regjeringens kommunalpolitikk ikke korresponderer med innholdet i erklæringen. Styrings- og regjeringskåthet har rådet, istedenfor å gi kommunene det handlingsrom som er nødvendig for å kunne tilby våre innbyggere et forsvarlig nivå på tilbud og tjenester.

De aller fleste kommuner har under den sittende regjering følt behovet for innstramminger og kostnadskutt i driftsbudsjettene. Mange kommuner har et pulserende og voksende næringsliv, med en sterk vekst i innbyggertall og dermed et økt behov for investering og dermed også et økt behov for egenfinansiering og økonomisk handlingsrom.  For å få dette til må mange kommuner satse på overskudd i driftsbudsjettet for å sikre større grad av egenfinansiering. Noen må betale prisen for dette. Innbyggerne.

Tilbakeføring av selskapsskatten var ett offer for regjeringens regulerings- og utgjevningstrang. Vekstkommuner mistet det viktigste incitament til videre vekst og utvikling. Momskompensasjonen en annen. En aversjon mot øremerking av midler en tredje.  Rekken av kommunalpolitisk spillfekteri er besynderlig lang og rar, under en regjering som har kommunal- og distriktspolitikk så høyt på sin prioriteringsliste.  Det offentlige apparat i kommune-Norge preges i tillegg av mange regler og kontroll?.. og få incitamenter. Der er i tillegg et betydelig kompetanse- og effektivitetstap.  

Navarsete skriver videre at ?Ein stor kommunesektor er også ein del av nasjonaløkonomien?. Den skapende eller den forbrukende?  Forvaltere av den offentlige skattekrone kjenner regnestykket  godt og kan ikke benekte eller skyve til side behovet for et levedyktig næringsliv eller en god tilrettelegging av forutsetninger for et. Det er her skattekronen skapes.

Statlig styring eller regjeringskåthet i den grad vi snakker om krav til dokumentasjon av  prosesser og prosedyrer, gjennom lov og vedtekt, som Navarsete  er bekymret for,  vil kun være en følge av den samme politikken hun selv sitter i Regjering og er ansvarlig for. Hovedlinjene er tilnærmet lik den gamle reglen om at ? Dersom noe beveger seg, skattlegger man det. Dersom det fortsetter å bevege seg ,regulerer man det. Dersom det stopper å bevege seg, subsidierer man det. ?

At valgkampen har startet og den politiske materie begynner å bevege seg, må ikke undervurderes, heller ikke ignoreres, men imøtekommes. Senterpartiet i Regjering har startet sin. Om enn i lånte fjær. Deres distriktspolitikk med Navarsetes bekymring  i dagspressen,  må ikke forveksles med en reell bekymring for kommune-Norge.  Den sittende regjerings kommunalpolitiske regnskap kan vise til et kommune ? Norge uten særlig gode forutsetninger for hverken næringsliv eller vekst, med utjevningsmodeller som kun bidrar til en tiltagende  utarming av kommuneøkonomien og en økende grad av rentebærende gjeld til våre barn og etterkommere.

Siv Len-Strandskog minner oss på i sin forbannelse, og vi siterer fra Solabladet ; ?Høyre glemmer hva som er i fokus; nemlig å få barn ut av mottak og til et nytt liv. Å argumentere med at vi ikke har skaffet oss nødvendig erfaring, er et sidespor.?

Tidligere har samme representant for regjeringspartiet sagt og vi siterer ? Vi er glade for at Høyre vil være med på å ta inn noen av disse unge flyktningene. Denne erfaringen er viktig for oss, sier Siv-Len Strandskog?.  (Sitat fra Solabladet)

Så i håp om at Strandskog, Arbeiderpartiet og Høyre på ett eller annet tidspunkt blir enig med seg selv i spørsmålet om når vi har skaffet oss nødvendig erfaring, tar vi i FrP ansvar for hverdagen slik den er.  FrP ønsker ikke med sitt verdisyn å være med  på og gamble med menneske skjebner , fordi noen få representanter fra de folkevalgte organer føler et sterkt behov for kompetansebygging.

Bosetting av enslige mindreårige forutsetter et kompetent og tilpasset apparat i kommunene som  er klar til å ta imot disse barna, med alle de midler, ressurser og kunnskap vi i forkant har tilegnet  oss.

Sola kommune er en ressurssterk kommune med store utfordringer foran seg. Utfordringer som i høy grad krever en styrende  og ansvarlig hånd. Kommunen er i sterk vekst  og føler allerede utfordringene og et sterkt press på tilbud og tjenester. I dette tilfelle gjelder det mangel på boliger, et presset og ressurssvakt barnevern og mangel på fosterhjem. Høyre og Ap fikk  med  flertall i slutten av 2009 gjennomsalg for å ta imot og bosette to mindreårige enslige flyktninger. Disse sitter fremdeles på mottak og er ennå ikke bosatt i kommunen.

De er magre og lite realitetsorienterte, de argumenter Ap og SV bringer for dagen.  Bosetting av mindreårige flyktninger må ikke forveksles med politisk  og ideologisk selvpleie. Realitetene forteller oss at Sola kommune mangler boliger, mangler fosterfamilier som er villig til å ta imot de to ungdommene og ikke minst et barnevern som har liten og ingen erfaring med bosetting av mindreårige flyktninger.

Vi er enige med Strandskog at asylmottak ikke er et egnet sted for barn. Realitetene må vi likevel ta innover oss.  

 Mellom 300 og 400 barn er per i dag i Bufetats omsorgssentra og i UDIs asylmottak. Det er enslige barn og unge med oppholdstillatelse som medfører at de skal bosettes i en  norsk kommune. Ytterligere 500 ventes å få oppholdstillatelse og skal bosettes.

Flertallet av disse er gutter mellom 15 og 18 år. Har Sola kommune den barnefaglige og flyktningfaglige kompetanse som er relevant for å bosette og integrere denne gruppen ungdommer og nesten voksne?  

En overskrift fra Solabladet 11. februar 2010, forteller oss i fete typer at ?-Ungdom har ingen steder å være?  i Sola . I et samarbeid med Sola Kommune var det barneverntjenesten i Stavanger  som sa dette.

Vi i Sola FrP ønsker integrering med et snev av verdighet og stiller igjen spørsmål ved Ap`s verdisyn.

Politikernes private arkiver

"Jeg vurderer selv å ta i bruk mitt eget materiale (og UDs materiale), og skrive bok om Sudanprosessen" Hilde Frafjord Johnson 2006

Mot slutten av sin tid som utviklingsminister i Bondevik II regjeringen, sendte Hilde Frafjord Johnson  et brev til Riksarkivet, hvor hun ber dem om å sikre hennes private arkiv fra arbeidet i Sudan, fra offentlig innsyn. I et brev  datert 13. oktober 2005 krever hun en klausul på 10 år, med unntak av søknader som hun selv godkjenner. Hun krever selv retten til og ubegrenset tilgang til materialet i samme periode.

En del av avtalen var, og er også at det kun er historikere som hun har tillit til som fikk, og får tilgang til dokumentene, og det først etter noen år. Media og annen presse får ikke tilgang til materiale.

Hilde Frafjord Johnson har nå gitt ut bok om Sudan, fredsprosessen og sin tid som statsråd for utviklingssaker i en region i krig.

Med fare for at noen skulle tro dette skulle være en anmeldelse av hennes nye bok, skal jeg med en gang avkrefte dette. Jeg vil istedenfor stille spørsmål ved en politikers mulighet til å ha sitt eget arkiv av offentlige dokumenter og bruke dette etter eget godtbefinnende. Det være seg ved ønske om å gjøre som Hilde Frafjord Johnson; skrive bok eller av andre årsaker som bør unntas  offentligheten.

Det var snakk om tre hyllemeter med dokumentasjon i tillegg til den dokumentasjon og materiale som hun selv systematiserte etter avtale med Riksarkivet.

Riksarkivet og historikere møter  denne praksisen med motstand og er bekymret for historie-fremstillingen . Håpløst, uryddig og  en uting er ord som blir brukt. Et annen bekymring er i hvilken grad dette misbrukes for å fremme egen karriere ? Johnsons ferske bok er et helt konkret eksempel på dette.  

Videre er det også verdt å stille spørsmål ved en eventuell analyse av prosessen i Sudan;  hvorfor er der ingen vilje til å sørge for en uavhengig og ryddig analyse av denne i etterkant ? Og... hvordan ville dette være gjennomførbart med  et arkiv lukket for offentligheten ?

Johnson viser til at det meste av materialet fra Sudan-prosessen er arkivert hos Utenriksdepartementet, mens private notater, notatbøker og e-mail korrespondanse er arkivert i Riksarkivet.  Å vite hva som ligger hvor er likevel vanskelig å vite da Johnson selv kontrollerer hvem som får innsyn i hennes private arkiv hos Riksarkivet.

Hilde Frafjord Johnson var statsråd for utviklingssaker i Bondevik II regjeringen og dermed en offentlig person. Hun meklet i Sudan som en offentlig person. Dermed er all dokumentasjon fra prosessen også offentlig, og ikke et privat anliggende og verktøy for fremtidig gevinst.

Lignende sak finner vi også fra Oslo - prosessen. Mona Juul, tidligere byråsjef i UD og sentral aktør i Oslo-prosessen avviser  at der eksisterer dokumentasjon som egne notater og møtereferater fra hennes arbeid i sekreteriatet under Johan Jørgen Holst.  Jan Egeland kan heller ikke huske at der finnes eventuelle private notater fra de hemmelige forhandlingene mellom Israel og PLO i 1993.

Det er viktig at Norge har sine offentlige arkiver i orden og at der er full åpenhet rundt innholdet i disse. Det er en ukultur blant politikere og offentlige personer som har vokst frem i skyggen av deres arbeid på den offentlige arena. Et ønske  om å skumme fløten av kunnskap og informasjon de har tilegnet seg på vegne av Norge og på vegne av deres engasjement og rolle som folkevalgt.

Funksjonelle analfabeter

Disse ord er lånt av Kristin Clemet og er meget beskrivende for situasjonen i den norske skole. Som FrP`er er jeg like opptatt av å strebe etter et visst faglig nivå i skolen, eller etter å inneha det faglige forventede nivå som korresponderer med innsats av ressurser. I følge rapport ?Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren? er effektivitetspotensialet på hele 14 % i grunnskolen. Det vil si at en kan redusere innsats av ressurser  med 14% og få samme resultat, eller at en i motsatt tilfelle kan tilstrebe en forbedring på 14 %.

Milliarder av offentlige kroner passerer kommunebudsjettene hvert år, men kan vi forvalte dem ?

Norge har ikke tradisjon for kunnskap. Norge har ikke kultur for læring. Norge fremmer ikke elitisme innen kunnskap.  I Norge utdanner vi lærere som med inntakskrav på laveste nivå, skal utdanne våre barn til funksjonelle borgere.

Den norske skole  får store ressurser hvert år. Det gjøres mye bra arbeid , men det faglige holder ikke mål. Det faglige kompetansenivå har jevnt og trutt blitt senket  de siste  2- 3 tiår.

Førskolelærere underviser i grunnskolen, grunnskolelærere i ungdomsskolen , ungdomsskolelærere på videregående skole og .... de gode gamle lektorene pensjoneres.

Så hva er oppskriften på en god skole ? Skal skolen være en arena for læring ? eller en arena for dans, kos og pedagogisk snillisme ? Skal vi tørre å beskrive den norske skole som et falleferdig sosialistisk prosjekt ? Ja, det skal vi.

Den pågående dannelsesdebatten , som ikke må forveksles med bordmanerer og lignende ferdigheter, viser til evnen å forholde seg prøvende og nysjgerrig  til omverdenen livet ut. I dette ligger det også en sentral problemstilling. Hvordan utdanne høy kompetanse uten å definere eller spesifisere på forhånd;  til hvilket formål ? Ikke hvilken som helst utdannelse, kunnskap og kompetanse  er etterspurt i en stadig mer global verden.

At norske skoleelever har gode demokratikunnskaper, er glad i kunst, kultur og dans,  og i tillegg kan vise til  høy  trivsel , beskriver bare en lite realistisk oppfattelse av egen kompetanse. Hvorfor ? Er det slik at mangel på målfokus, mangel på intensitet, mangel på positiv, rask og konkret tilbakemelding kombinert med en særdeles løs struktur i klasserommene, veiledningspedagogikk,  mangel på automatiserte og generaliserte ferdigheter skaper funksjonelle analfabeter ?  Eller enda verre ; små, freidige forhandlingsbarn ?

Norge mangler læringsstrategier, og må ikke forveksles med stadig skiftende reformer. Vi mangler en kultur for læring.

Da  Kristin Halvorsen 8. november deltok på en konferanse for utdanningsforskere i regi av Norges forskningsråd, mente hun at den økonomiske retorikken var nødvendig i debatten om den gode skolen. Det er slike argumenter som vinner frem i kampen om de statlige kronene, mente hun. Vi  oppfatter dette som motstridende i forhold til hennes aversjon mot våre små barn som et bidrag til BNP. Den ideologiske gps`en lider under batterisvikt.  Drar vi linjen videre til barnehage er retorikken likeså. ?Å satse på de små lønner seg?, ?gir stor gevinst? og førskoletiltak er viktige og kostnadseffektive?.  Ikke gjenkjennelig sosialistisk ideologi. Eller er det akkurat det det er ?

Debatten lider enda mer når Hallgeir H. Langeland fra SV går ut i SA, og påstår at høyresiden velger bort frukt og grønt til fordel for rike menn. Eller som Marianne Aasen fra Ap argumenterer for likhetsskolen, hvor alle elever, basert på egne erfaringer om ulike måter å leve på skaper toleranse og tillit. Og at dette skal være en av grunnene til at vi makter å opprettholde et velferdssamfunn basert på soidaritet mellom hverandre. Frukt, toleranse og solidaritet. Hvor er debatten rundt det faglige innholdet ? Hvor er debatten rundt kvaliteten av fag og undervisning ?

Den norske likhetsskolen har skapt færre ekstra flinke elever i lesing, matematikk og naturfag. Der er skapt en holdning om at det er greit å ikke strekke seg etter å bli bedre. Ekspert-kompetanse er fraværende.

?Vi har vunnet skolen? hevder Kristin Halvorsen fra SV. I følge siste PISA undersøkelse har hun rett.

Forsvarspolitiske unnlatelsessynder

.. eller bare rett og slett rødgrønn distriktspolitikk .

Flere regjeringer har brukt et forsvarsbudsjett i stor ubalanse som salderingspost.  Det er ytterst kostbart å arbeide ut fra 4- års planer, og en kan stille seg spørsmål ved om dette har vært for å kjøpe seg velgere. Forsvarsstudie 07 og signaler fra Forsvaret forteller oss at der er behov for  strukturendringer i den norske forsvarsmodellen som nasjonalt nødvergeinstrument. En modell som ikke lengre reflekterer de sikkerhetsutfordringer verden står overfor i dag, som for eksempel et mer selvbevisst Russland og Norges utsatte stilling i Nordområdene.

Vi opplever en skjerpet sikkerhetspolitisk utvikling i våre nærområder. Der er en økende stormaktskonkurranse, ustabile allianseforhold, økt konkurranse om strategiske ressurser som for eksempel petroleum.

Strukturendringene har allerede fått konsekvenser for Rogaland. Det virker likevel som sittende regjering bruker økonomi som hovedargument for sine avgjørelser. Eller er det de distriktspolitiske hensyn som styrer deres valg?  Balanse i budsjett og kost-nytte aspektet er til ingen nytte dersom de forsvarspolitiske behov ikke er dekket.

Til stor glede er det bestemt at Madlaleiren skal bevares. Det naturlige ville være å følge opp med å la Sola bli Sør-Norges base for sjøforsvarets nye fregatthelikoptre. Det ble ikke slik. Haakonsvern utenfor Bergen blir base for de nye NH-90-helikoptrene. Det vil si at en hel helikopterbase må anlegges fra bunn.

Det kostnadsmessige aspektet er det tydeligvis ikke tatt hensyn til, for til tross for at det i saken om Madlaleiren ble konkludert med at investeringer og flyttekostnader ble for høye, velger samme minister i neste omgang å ignorere kostnader som kunne vært spart, dersom annet alternativ hadde blitt foretrukket.  Det er meningsløst og relokalisere når arbeidet er gjort og resultatet skal høstes.

Sviktende følgeriktighet er den beste beskrivelse av et særdeles uforsvarlig valg av Haakonsvern  som base i Sør-Norge for Sjøforsvarets nye fregatthelikoptre.

Nasjonalt Kompetansesenter Helikopter er besluttet lagt til Sola. Sola vil få et solid helikoptermiljø hva kompetanse, opplæring og drift gjelder. Intern kommunikasjon, unntatt offentligheten, skal likevel ha satt spørsmålstegn ved denne avgjørelsen. Stortinget har bestemt at NH 90 helikoptrene skal være i Bardufoss, med mindre troppestyrker lokalisert i sør. Detasjementet skal nå legges til Haakonsvern og Nasjonalt Kompetansesenteret til Sola. Igjen forsvarspolitisk inkonsekvens. Eller et rødgrønt forsøk på distriktspolitikk.

At der tidligere år ble gitt politisk støtte for å samle alle forsvarets maritime helikopteravdelinger i den, den gang da, nyoppussede vingavdeling kalt 134. luftving på Sola, er glemt.

Samtidig kommer der signaler fra Statoil med krav om etablering av et treningssenter for helikopter på Sola. Bristow Norway skal i løpet av 2012 etablere en avansert flysimulator for Sikorsky S-92  den sivile utgaven av Black Hawk UH-60. Sola vil dermed få et betydelig helikoptermiljø, både sivilt og militært.

Det positive er at regjeringens innstilling om å holde Madlaleiren i fortsatt drift, betyr opprettholdelse av støtten til Natos Joint Warfare Centre. Sola er pr. i dag NATOs tankflyplass i Nord-Europa. Flystasjonen mottar ukentlig fly tilknyttet JWC og er en del av Høy Luftmilitær Beredskap. I avtalen som ble undertegnet 21. juni 2006, påtar Norge seg flere administrative, forvaltningsmessige og militærfaglige vertskapsforpliktelser over for Natos transformeringskommando JWC og kalibreringsstajonen Foracs på Ulsnes og Rennesøy. Dette er den eneste støttestasjonen av sitt slag for helikoptre, bortsett fra en stasjon på Kreta.

 Det forsvarspolitiske arbeid Arbeiderpartiet og den sittende regjering legger for dagen skaper usikkerhet og er med på å svekke troverdigheten til norske myndigheter og politikere.